Forvirrende jus

Professor dr. juris Betate Sjåfjell mener i DN 19. februar at det er selskapet selv, og ingen andre, som eier egenkapitalen i et aksjeselskap.

Aksjeloven gir aksjonærene rett til å ta ut så mye av egenkapitalen de ønsker så lenge det er forsvarlig i henhold til loven. Aksjonærene velger majoriteten i styret, og kan kaste et styre de ikke er fornøyd med. Aksjonærene kan også velge å få tilgang til hele egenkapitalen ved å oppløse selskapet og selge alle dets eiendeler.

Det kan godt hende at spissfindig jus tilsier at eierne av aksjeselskaper ikke eier egenkapitalen. Jeg er ikke jurist. For alle praktiske formål er det imidlertid slik.

Dette gjelder i særlig grad eneeiere. De fleste vil nok oppfatte en nullskatteyter som eier hundre prosent av aksjene i et holdingselskap, som den reelle eieren av holdingselskapets egenkapital. Kapitalen kan tross alt tas ut ved oppløsning og settes inn etter eierens eget forgodtbefinnende.

At aksjonærene “ansvarsfritt [kan] velge å være helt passive” er ikke et godt argument for at de ikke skal anses som eiere. Jeg har ikke hørt om aktive eiere av bankinnskudd. De fleste av dem er nokså passive, og de har ikke noe ansvar utover den investerte kapital.

Aksjonærer er altså reelle eiere av egenkapitalen. Skatt på egenkapitalen er dermed en beskatning av egenkapitalens eier. Jeg har tidligere nevnt at argumentasjonen til statssekretær Roger Schjerva tilsier at den reelle skattebelastningen for aksjonærer trolig ligger rundt 50 prosent. Spissfindig jus endrer ikke på det.


PS: Det ser ut til at debatten har spred seg til Finansavisen.

Her finner du Sjåfjells svar på innlegget over