Fortsatt gambling

I sitt tilsvar til meg i DN i går fortsetter Bjørn Nesse Hunderi å argumentere for at kraftaksjer er så fantastiske investeringer for norske kommuner at vi må ha en lov som påtvinger dem eierskap.


Det er imidlertid fortsatt slik at både empiri og teori tilser at en mer spredt investering gir høyere avkastning i forhold til risiko enn eierskap i én enkelt bedrift.

Hunderi forklarer oss videre at Troms Krafts sørgelige svenske eventyr kunne vært unngått om bare man hadde forstått at man ikke burde investere i utlandet. Dette er en ad hoc argumentasjon som er veldig enkel å komme med i ettertid. Alle slike saker har noe spesielt ved seg, så en vil alltid kunne bortforklare dem som særtilfeller.

Så lenge Hunderi ikke framsatte denne kritikken for ti år siden blir imidlertid disse bortforklaringene helt uinteressante. All næringsvirksomhet innebærer risiko for tap. Kraftselskap er dessverre ikke noe unntak.

Det eneste som gjenstår av argumenter er dermed at kommunene må tvinges til ikke å bruke opp investeringene på forbruk. Det kan være fornuftig, men dersom dette er hovedproblemet så burde man vel ha en lov som regulerer akkurat det? Å lovregulere at kommuner skal ta stor risiko ved å eie kraftselskaper når målet er at de ikke skal bruke for mye penger virker lite treffsikkert.