Lottogevinst med investeringsklausul

Bjørg Ravlo Rydsaa, direktør i KS Bedrift hadde en en interessant kommentar i Dagens Næringsliv til min kronikk i samme avis noen dager tidligere. Jeg er helt enig med Rydsaa i at kraftressurser er som en lottogevinst for kraftkommunene. Om den er evigvarende, som Rydsaa skriver, er imidlertid avhengig av hvordan de forvaltes.

For Tromsø Kommune og Troms Fylkeskommune var den ikke det. Troms Kraft vil trolig ikke kunne utbetale utbytte på mange år, og når de kommer vil de være små. Det er et faktum at å legge alle eggene i samme kurv er risikabelt. I utgangspunktet er det helt unødvendig for kommunene å ta den ekstra risikoen det er å ha store deler av formuen investert i ett selskap. Loven tvinger imidlertid kommunene til å gjøre nettopp det, noe som ikke kan være hensiktsmessig.

Det kan godt tenkes at Rydsaa også har rett i at endel kommunale kraftselskaper forvaltes godt, men generelt mangler kommuner kompetanse til både å styre og til å velge kompetent ledelse. Det viser både Terra-saken og de problemene Troms Kraft har. Løsningen på dette er ikke å tvinge kommunene til krevende eierskap i store kraftselskap. I stedet burde kommunene være pålagt å sette all overskuddskapital i investeringer som ikke krever særlig kompetanse, det vil si bank, indeksfond eller statsobligasjoner. Kommuner burde for eksempel ikke ha anledning til hverken direkte eller indirekte å investere i derivater eller kommersielle enkeltselskap.

Kraftressurser er en lottogevinst. Dagens lovgivning kan imidlertid sammenlignes med om Norsk Tipping påla alle sine vinnere til å investere hele gevinsten i tippeselskapets eget arenautbyggingsfond. At man har vunnet et vannfall burde ikke bety at man for alltid er tvunget til å investere i vannkraft. Slik er imidlertid dagens lovgivning.