Feil om avkastning

Arbeiderpartiets Marianne Martinsen tar feil om statlig nedsalg når hun i DN 27. juni hevder at “Det er heller ikke irrelevant å sette spørsmålstegn ved om det er klokt å selge seg ned i veldrevne norske selskaper som gir gode løpende inntekter, for å frigjøre noen titall milliarder som kan investeres i aksjeposter i utlandet.”

Poenget kan best illustreres ved å anvende utsagnet på noe som er enklere å sjekke empirisk: “Det er heller ikke irrelevant å sette spørsmålstegn ved om Slottet er gult”. Det er selvsagt en ørliten mulighet for at Slottet har blitt malt i ny farge, men det er i utgangspunktet liten grunn til å tro at det har skjedd.

Aksjene som Staten selger vil ha akkurat samme forventede avkastning som Oljefondet. Markedet vil prise aksjene likt enten de kjøpes av Oljefondet eller selges av Staten. Og tro det eller ei, Oljefondets selskaper deler også ut utbytte.

Avkastningsmessig er det altså ikke uklokt å selge statlige selskaper. Risikoen blir tvert i mot mindre når investeringene spres.

I DN. 21. juni uttaler Martinsen også at “Jeg vil bli overrasket om avkastningen [til Oljefondet] blir større enn i Telenor og Kongsberggruppen”. Med salgspris lik markedets forventning blir sjansen for tap/gevinst 50/50. Er det slik at Marthinsen blir overrasket om en mynt lander med kronesiden opp?

Det går utover troverdigheten til avsenderen når argumenter tas ut av løse lufta. Arbeiderpartiet bør satse på argumenter de vet er korrekte.