Merkelig konklusjon

Internasjonal forskningen viser at staten bør stimulere til mer utenlandsk eierskap. En rapport for Bergens Næringsråd kommer merkelig nok til motsatt konklusjon.'

I rapporten fra Menon Business Economics er konklusjonen oppsiktsvekkende; staten bør vurdere å kjøpe seg kontrollerende eierandeler dersom det er fare for tap av hovedkontor.  DNs lesere husker kanskje at Bergens Næringsråd nylig kom med uttalelsersom tydet på at de ønsket mer statlig eierskap. Rådet så seg senere nødt til å dementere dette, og viste i stedet til denne rapporten fra Menon som altså åpner for statlige oppkjøp som en hensiktsmessig næringspolitikk.

Det oppsiktsvekkende er at rapporten kommer fra et konsulentselskap med et meget kompetent faglig miljø. En kan til en viss grad forstå at politikere og fagforeningsledere kan føre en slik argumentasjon på grunn av uvitenhet. Som forskere vet vi imidlertid at utenlandsk eierskap øker både lønn og produktivitet, sannsynligvis fordi det øker internasjonal teknologioverføring. Det aller meste av forskningen bekrefter denne positive effekten av internasjonalt eierskap.

Staten burde derfor heller oppfordre til utenlandsk eierskap, snarere enn å forsøke å hindre det. At utenlandsk eierskap høres skummelt ut er forståelig, men virkeligheten viser altså at det er bra for Norge og bra for arbeidstakerne.

Menon mener at statlig eierskap kan være på sin plass dersom utflytting av hovedkontoret gir et nasjonalt verditap. Det står imidlertid lite i rapporten om hvor dette verditapet eventuelt skulle komme fra.

Den direkte effekten av at et hovedkontor flyttes til utlandet er at en del dyktige mennesker med høy utdannelse og lønn blir sagt opp. Det er imidlertid liten grunn til å tro at den typiske hovedkontoransatte vil være arbeidsledig særlig lenge, og da innebærer heller ikke nedleggelsen noe samfunnsøkonomisk tap av betydning for Norge.

En indirekte kostnad kan selvsagt være at kunder får lenger vei til ledelsen og at bedriften blir mindre tilpasset lokale forhold. På den annen side kan vel nettopp dette være en fordel ved at bedriften profesjonaliseres og det blir mindre kameraderi mellom forretningsforbindelse og ledelse. Det blir sannsynligvis også økt kompetanseoverføring når hovedkontoret ligger i utlandet.

Det kan altså både være positive og negative effekter av at hovedkontoret flyttes til utlandet. Uten forskning på gevinstens størrelse kan vi imidlertid ikke dra noen bastante konklusjoner. Menon-rapporten gir oss dessverre ingen ledetråder til hvor hen slik forskning finnes. Etter det jeg kan se er det ingen referanser i rapporten som viser til slik forskning. Det er en god del forskning på hvorfor hovedkontorer flytter, men lite på om flyttingen medfører et samfunnsøkonomisk tap.

Det er noe forskning som viser at områder med hovedkontor har høyere lønnsnivå enn andre områder internt i USA, men det er umulig å vite om hovedkontorene flytter til byer der arbeidskraften er mest produktiv eller om byen blir mer produktivt fordi det er mange hovedkontor der.

Nå skal det sies at Menon ikke mener staten bør gå inn dersom det ikke oppstår et samfunnsøkonomisk tap når hovedkontoret mistes. Det står imidlertid ingenting om hvordan vi kan vite om utflyttingen vil medføre tap eller ikke.

Ut fra konteksten kan vi kanskje gjette oss frem til at dette har med næringsklynger å gjøre. Dersom bedriften som er kjøpt opp er tett sammenvevd i en lokal næringsklynge, kan vi for så vidt tenke oss at det kan ha en kostnad for denne klyngen om hovedkontoret forsvinner. På den annen side slår jo rapporten selv fast at nettopp hovedkontorer som er integrert i næringsklynger har minst sannsynlighet for å bli flyttet.

Vi vet altså at det er en betydelig positiv samfunnsøkonomisk effekt av internasjonalt eierskap. Det ser ikke ut til at vi vet noe særlig om den samfunnsøkonomiske effekten av at hovedkontor flyttes. Kanskje innebærer slik flytting en kostnad, kanskje gir det gevinst. Med så lite kunnskap er det nokså klart at hensynet til hovedkontorets beliggenhet ikke bør være utslagsgivende for næringspolitikken.

Den eneste faglige anbefalingen som har fotfeste i forskningen er derfor at staten bør forsøke å stimulere til utenlandsk eierskap, fordi forskningen viser at det gir samfunnsøkonomiske gevinster. Staten bør i alle fall ikke forsøke å hindre utenlandske oppkjøp.