For mye olje i oljefondet

Norge er i dag overinvestert i oljeindustrien og kunne redusert landets samlede eksponering ved å ekskludere oljeaksjer fra oljefondet. Finansdepartementet har imidlertid tidligere forsvart at oljefondet skal være investert i oljeselskaper og i Stortingsmelding 19 for 2013-2014 argumenteres det også for dette.

I lørdagens DN har Bård Bjerkholt en interessant kommentar der han, i likhet med Finansdepartementet, konkluderer med at de faglige argumentene ikke støtter nedsalg.

Konklusjonen bygger blant annet på at verdien av olje- og gassreservene visstnok bare utgjør fire prosent av nasjonalformuen. Norges økonomi er altså ikke så veldig avhengig av oljenæringen. Dette vil nok komme som en overraskelse på de fleste, så kan det være sant? Svaret er nei.

Verdien av oljereservene beregnes ut fra differansen mellom oljepris og utvinningskostnad. I kostnadene ligger imidlertid mye nasjonal verdiskaping. Tall fra SSB viser at 2,3 % av arbeidskraften og 16 % av realkapitalen går med til oljeproduksjon. Tar vi med dette, øker oljenæringens andel av nasjonalformuen til åtte prosent med departementets tall. SSB har tidligere beregnet at olje og gass utgjør 12 % av formuen.

I tillegg kommer ringvirkninger fra 70 milliarder i årlige lønnsutbetalinger, slik at den samlede eksponeringen lett kommer godt over 10 % av nasjonalformuen.

Oljeindustrien utgjør om lag 9 % av den globale markedsporteføljen. Statens investering i Statoil på 7 % av oljefondet kan dermed alene forsvare et nedsalg av fondets oljeaksjer.

Risikospredning betyr at vi kan redusere risikoen uten at det går utover avkastningen. Det er det nærmeste vi kommer gratis lunsj i finansmarkedet. At Finansdepartementet ikke har lyst på den er helt greit, men faktagrunnlaget bør jo være riktig.