Olje- og energidepartementet har tvunget Tromsø kommune til å ta imot Nord-Norges største vindpark. Turbinene er opp til et par hundre meter høye, og det skal reises sekstisyv stykker av dem nær et populært hytte- og turistområde. Turbinene er uønsket både av lokalpolitikere og befolkningen. Bortsett fra en bagatellmessig økning i skatteinntekter og en rikere naturopplevelser for dem som liker store maskiner, har det vært vanskelig for lokalbefolkningen å se fordelene ved dette prosjektet.
Eieren, Prime Capital AG, bestilte derfor en rapport om prosjektets verdiskapning. Antakeligvis jobbet de etter hypotesen om at dersom opinionen er negativ, så er det fordi den ikke er tilstrekkelig feilinformert.
Rapporten, skrevet av Ny Analyse, er nemlig ikke faglig holdbar.
Verdiskapningen til et prosjekt er differansen mellom inntekter og kostnader. Om du for eksempel starter en bitte liten vindpark, installerer en turbin til ti millioner og selger strøm for elleve millioner, ja da har vindparken din skapt verdier for én million.
Men Ny Analyse er ikke enig. En slik definisjon av verdiskapning ville nemlig gitt triste tall for vindkraften. Vindkraft krever subsidier, og starter dermed i rødt når verdiskapningen skal regnes ut.
For i det hele tatt å få komme i pluss må vi derfor ta med inntekter som ikke fremkommer i det bedriftsøkonomiske regnskapet. For vindkraft er dette hovedsakelig at dagens vindparker bidrar til forskning på mer effektive turbiner i fremtiden. På minussiden kommer skader på lokale naturperler. Om vindkraft til slutt kommer i pluss eller minus er vanskelig å si. Store beløp er det uansett ikke snakk om.
Så i stedet for å bruke den vanlige definisjonen på verdiskapning fra læreboken, har Ny Analyse valgt å bruke de samlede kostnadene som mål på verdiskapning. I følge denne logikken vil for eksempel statens kjempetap på SAS være ren verdiskapning. At selskapet har gått med underskudd i årevis har ingen betydning.
Dermed kan konsulentselskapet trylle frem at «Nordlys», som vindprosjektet heter, leverer en lokal «verdiskapning» på 471 millioner kroner. Går det an å være mot det da?
Ny Analyse sier egentlig at kostnadene til prosjektet ikke har noen som helst alternativ anvendelse. Bygningsarbeiderne som skal installere turbinene, ligger på sofaen og venter på brev fra Prime Capital AG. Byggemateriell som skal brukes ville ellers blitt destruert, eller kanskje forsvunnet i løse luften.
Konsulentene tar selvsagt helt feil. Det er ikke flust med ledige bygningsarbeidere, spesielt ikke i Tromsø. Byggemateriell ville blitt solgt til noen andre om ikke Prime Capital AG hadde kjøpt det.
Det er nettopp derfor verdiskapning for enkeltprosjekter er differansen mellom inntekter og kostnader. Prosjektets kostnader reflekterer hvilken verdi disse innkjøpene ville hatt om de ble anvendt av noen andre.
Ny Analyse begrunner sitt metodevalg med at det er slik landets samlede verdiskapning regnes ut. Bruttonasjonalprodukt er totalt salg til sluttbruker, altså samfunnets totale kostnad. Men det er jo fordi totalt salg summerer hver enkelt bedrifts bidrag i verdikjeden.
Prisen på et brød er for eksempel summen av verdiskapningen til bonden, bakeren og butikken. Butikkens verdiskapning er likevel fortsatt differansen mellom utsalgspris og betaling til bakeriet.
Enten så har Ny Analyse vært klar over at metoden de har brukt ikke er god, eller så har de bare begått en tabbe. Jeg er usikker på hva som er verst.
Men det er klart, for at vindkraft skal fremstå som fornuftig, er det nødvendig med denne type triks. Siden vindkraft fortsatt krever subsidier, så er i utgangspunktet kostnadene høyere enn inntektene. Verdiskapningen er derfor i beste fall helt marginal.
Og, joda, realiseringen av vindkraftprosjekter øker nok forskningen på mer effektive turbiner. Men om vi først skal velge å subsidiere utvikling av fremtidig energiteknologi, kan vi jo vurdere å vri dem over på noe som ikke ødelegger naturperler.
0 nhận xét:
Đăng nhận xét