Nedbyggingen av Forskningsavdelingsens makroseksjon burde aldri ha skjedd
Kjetil Storesletten, professor ved Universitetet i Oslo, har skrevet at SSBs makroforskere ikke har «kontakt med forskningsfronten». Den offentlige debatten gir inntrykk av at de ansatte i SSBs makroavdeling er «forskere» med hermetegn og driver med «hjemmesnekrede modeller».
Makroseksjonen i SSB har 19 prosent av de ansatte i forskningsavdelingen, men har vært involvert i 26 prosent av de internasjonale publikasjonene siden 2016. Samtlige er på nivå 2. Makroseksjonen utsettes utvilsomt for fagfellevurdering og er åpenbart i forskningsfronten.
Likevel ble nesten alle forskerne der fjernet eller gitt administrative oppgaver. Ingen andre i forskningsavdelingen ble rammet så hardt. En litt spesiell belønning for fremragende forskning der altså.
Rapporten som foranlediget det hele er ikke fagfellevurdert. Det bærer den preg av. I rapporten har Storesletten og professor på BI, Hilde C. Bjørnland, begge internasjonale kapasiteter på DSGE-modeller, et vedlegg.
Vedlegget fremstår dessverre som ubalansert. Argumentene florerer til fordel for slike modeller som Storesletten og Bjørnland liker. Argumenter for store makroøkonomiske modeller finnes ikke.
Det kan se ut som Storesletten og Bjørnland ikke har forstått SSBs oppgave. SSBs mål er å gi gode prediksjoner og politikkanalyser. Modeller som utvikles med tanke på publikasjon har en annen målprioritering. De skal bringe vår forståelse av grunnleggende økonomiske mekanismer opp på et høyere nivå.
For å oppnå dette må forskerne pålegge modellene en rekke restriksjoner. Forventninger skal være rasjonelle og de skal være så enkle at mekanismene kan identifiseres. Disse hensynene er viktigere enn prediksjonsevne. Men det er vanskeligere å tilfredsstille mange mål samtidig.
I Norges Bank har man nå fjernet antakelsen om rasjonelle forventninger til boligpriser i NEMO-modellen. Befolkningen som bor i denne modellen driver ikke lenger med kompliserte utregninger av fremtidige boligpriser for at de skal være konsistent med hele modellen. I stedet bruker NEMOS innbyggere nå det enkleste anslaget av alle; at årets boligprisøkning er det beste anslaget på neste års. Det gir bedre prediksjon.
At modellene skal være mikrofunderte på alle bauer og kanter er en tvangstrøye som kan komme i veien for prognosekvaliteten. SSB selv har en langt mer praktisk tilnærming. Mikrosammenhenger brukes der det bidrar.
Mikromodeller som DSGE er nok bedre på det de er bygget for, og de har egenskaper som de internasjonale tidsskriftene liker. Men at disse modellene også skal være best på prediksjon blir litt som å selge en mirakelkur.
Generelt vet vi at SSB har ganske treffsikre prognoser. Fagfellevurderte studier som viser at DSEG gir bedre prediksjoner enn store makroøkonometriske modeller finnes så vidt jeg vet ikke. Hadde Storesletten og Bjørnland visst om slik forskning kan vi vel anta at det ville vært viet stor plass i rapporten.
Siden Storesletten og Bjørnland ikke vet om ny forskning som støtter at DSGE gir bedre prognoser, får dagens SSB-modell skylden for store prognosefeil på 70-tallet. Av og til er intet argument bedre enn et dårlig argument.
SSB-ledelsen opptrådte uansett uansvarlig ved å ramme byråets leveranser til Finansdepartementet «over natten». Tolv av tjue medarbeidere skulle bort. Hver modell skulle administreres av én person. Sykefravær og jobbskifte ville skapt problemer. Det ville ikke være nok ressurser til å vedlikeholde KVARTS. All utvikling ville stoppet opp. Alt sammen uten å vite sikkert om DSGE faktisk gir bedre prognoser.
Den avgåtte direktøren Christine Meyer har i ettertid påstått at idéen var å skille operasjon og forskning på modellene. Men ingen ressurser lå inne til slik forskning. Meyers forklaring stemmer ikke med fakta.
Finansdepartementet er imidlertid ikke uten skyld her. Makroseksjonen beregnet som kjent at Frps alternative statsbudsjett ville gi lavere rente. Kanskje kan det ha skaffet makroseksjonen fiender. Enkelte i departementet har i alle fall gitt Meyer klar støtte i kampen for DSGE.
Den største feilen var at ledelsen bygget ned de eksisterende modellene før noe annet var på plass. Meyer kuttet av benet til den ene ridderen før hun skulle sende dem i tvekamp.
0 nhận xét:
Đăng nhận xét