Bitcoin bør forbys

Bitcoin og andre kryptovalutaer bidrar til kriminalitet og skatteunndragelser, og har ingen nevneverdig samfunnsnyttig funksjon.

Du stirrer på skjermen. Sommerminnene, bryllupet, første skoledag og konfirmasjoner. Alt er tapt. På skjermen står det «Oops your files have been encrypted!». Det eneste snev av håp er å betale inn et par tusen kroner til en Bitcoinkonto.

I forrige måned kunne de anonyme utpresserne bak WannaCry-viruset tømme kontoen, helt uten fare for å bli avslørt. De innkasserte en gevinst på om lag én million kroner.

Tiden er altså forbi da kidnappere måtte konstruere sinnrike labyrinter av beskjeder og møteplasser som helst burde kulminere i en over gjennomsnittet oppfinnsom bytteutveksling. Mafiaen trenger ikke lenger å starte manikyrsalonger eller restaurant for å vaske penger. De kriminelles hverdag er blitt så uendelig mye enklere med Bitcoin.

Det er anonymiteten som gjør Bitcoin og andre kryptovalutaer så attraktive for kriminelle. Teknologien bak kan derimot være samfunnsnyttig. Alle Bitcoin-transaksjoner registreres i blokker, som legges til en kjede. Det finnes i dag i underkant av tusen kopier av denne «blokkjeden», og alle kopiene oppdateres når en ny blokk legges til. Transaksjonen blir da endelig og irreversibel.


I dag innebærer internasjonale pengeoverføring fra bank til bank en sikker men tungvint byråkratisk prosess. Blokkjedeteknologien kan tilby langt raskere transaksjoner med like god eller bedre sikkerhet.

Men selv om teknologien kan være nyttig, så er dagens kryptovalutaer uegnet som betalingsmiddel for lovlydige borgere. Anonymiteten er bra for kriminelle, men for publikum skaper det problemer.

Mister du for eksempel passordet til Bitcoin-kontoen, så er pengene tapt. Det finnes ingen kundebehandler du kan ringe til.

Er du uforsiktig slik at andre får tak i passordet, så kan kontoen tømmes raskere enn du klarer å si blokkjedeteknologi. Om noe slikt skulle skje i nettbanken, vil banken se hvor pengene har tatt veien og transaksjonen kan reverseres. Bitcointransaksjoner er irreversible. Det finnes ingen tredjepart som kan vurdere om transaksjonen var legitim eller ikke.

I tillegg er det jo upraktisk å betale i en annen valuta enn lønna, særlig når valutaen svinger så mye som Bitcoin. Bitcoininvestorer har riktig nok hatt en pen avkastning, men det er langt fra opplagt at det vil fortsette.

Om vi summerer fordelene og ulempene med Bitcoin for det alminnelige lovlydige publikum, så ser det ikke ut til å være mange gode grunner til å basere privatøkonomien på kryptovaluta. Den eneste virkelige fordelen med Bitcoin er anonymitet. Det har liten verdi for bankkunder flest, men stor verdi for skattesnytere og kriminelle.

Bitcointilhengere vil nok hevde at en Bitcoinkonto egentlig er som seddel og mynt, hvor eieren heller ikke kan identifiseres. Denne analogien poengteres ved at en Bitcoinkonto kalles «lommebok». Men mens det ikke finnes noen praktisk måte å identifisere eiere av sedler og mynt, ville det vært enkelt for digitale valutaer å kreve identifikasjon av kontoeiere. Kontanter innebærer også store praktiske utfordringer for kriminelle, i alle fall når beløpene blir store. For kryptovaluta er det like enkelt å overføre hundre millioner som hundre kroner.

Norske myndigheter bør derfor stille de samme kravene til å kunne identifisere eiere av kryptovaluta som eiere av ordinære bankkonti. Valutaer som ikke tilfredsstiller slike krav bør forbys. Et forbud kan innebære at valutaen stenges ute fra det norske banksystemet.

Vanntett vil aldri et slik forbud bli før et internasjonalt samarbeid er på plass. Men et norsk forbud vil gjøre livet litt vanskeligere for dem som har behov for å skjule økonomiske transaksjoner.

Skatteparadisene er i dag utrydningstruet takker være internasjonalt samarbeid. Det er ingen grunn til å tro at ikke det samme skulle være mulig å få til når det gjelder anonymiserte kryptovalutaer.