Idealavkastning

Oljefondet klarer ikke å oppnå avkastningen som politikerne har forutsatt. Gapet skal tettes med mer risiko. 

De aller fleste økonomer er samstemt om at avkastningen på kapital er lavere nå enn før. Har du penger på høyrentekonto, kan formuen din i realiteten vil være mindre om ett år fordi rentene ikke lenger klarer å holde tritt med inflasjonen.

Fundamentet til handlingsregelen er en realavkastning på fire prosent. Det er urealistisk i dag, Obligasjonsinvesteringene, som utgjør 40 % av fondet, vil kanskje ikke gi realavkastning av betydning i det hele tatt. Mesteparten av obligasjonsinvesteringene er sikker statsgjeld som gir svært beskjeden renteinntekter for fondet. For å oppnå reel avkastning utover prisstigning må aksjeinvesteringene gjøre jobben. Det er imidlertid grunn til å tro at også disse investeringene vil gi lavere avkastning i årene fremover.

Oljefondets svar på denne utfordringen er å ta mer risiko. Fondet ønsker å øke risiko og avkastning ved å gå inn i unoterte aksjer. Unoterte aksjer kan være vanskelig å kvitte seg med når det røyner på. Investorer flest liker ikke det, derfor gir slike investeringer større avkastning.

Men er det virkelig hensiktsmessig å la avkastningen styre hvor mye risiko fondet bør ta? Det har vært bred enighet om at fondet skal ta moderat risiko. Betyr lav avkastning at vi nå skal gå i en ny retning?

Fondet har et «evighetsperspektiv». Det betyr at fondet i prinsippet tåler mye mer risiko enn vanlige investorer som kanskje ikke ser lenger enn til sin egen pensjonstilværelse. Fondet kan derfor i utgangspunktet ta langt mer risiko enn det gjør i dag. Kanskje burde ikke Oljefondet investere i sikre obligasjoner i det hele tatt?

Problemet er imidlertid at befolkningen følger med på fondets svingninger. Halveres fondets verdi i løpet av noen måneder, kan en regjering kanskje se seg nødt til å selge risikable investeringer til spottpris for å berge seg politisk.

En strategi for å høste likviditetsgevinster fra markedets kortsiktige spekulanter kan derfor kollapse lenge før inntektene kommer. Av denne grunn er de fleste enige om at fondet reelt sett ikke har frihet til å operere som «evighetsinvestor». Risiko er viktig for fondet. Derfor investerer fondet en betydelig del av verdiene i obligasjoner.

Det kan godt hende at fondet i dag tar for mye eller forlite risiko, men endringer i risikoprofilen bør være uavhengig av forventet avkastning. Det er grunn til å tro at fire prosent avkastning er uoppnåelig. Å trykke enda mer på gassen for å nå et avkastningsmål fremstår imidlertid ikke som en hensiktsmessig løsning på problemet.

Årsaken til lavere avkastning kan ligge i en velkjent økonomisk mekanisme. Uten innovasjon er det slik at mer kapital per arbeider gir lavere avkastningen på kapitalen. Oljefondets fallende avkastning kan altså være et resultat av at innovasjonstakten ikke lenger klarer å holde følge med kapitalveksten. Det kan rett og slett være at stadig mer kapital jakter på et begrenset utvalg med gode prosjekter.

Det er i så fall lite Finansdepartementet eller Norges Bank kan gjøre med saken. Det kan godt hende det finnes saklige argumenter for at Oljefondet bør ta mer risiko, men lav forventet avkastning er ikke ett av dem.